Hva er biodrivstoff?
Drivstoff som produseres fra biologisk materiale kalles biodrivstoff. De viktigste typene biodrivstoff er:
Norge har råstoffer i form av biomasse fra skog, jordbruk, vann og hav tilstrekkelig til å dekke 40 % av energibehovet i transportsektoren.
NB: Biodiesel og bioetanol kan fases inn i eksisterende drivstoffmarked umiddelbart.
Biodiesel
Biodiesel er et bio-drivstoff som er produsert av planteolje eller annet biologisk basert fett. Biodiesel produseres industrielt ved at det biologiske fettet tilsettes 10% metanol og forestres til en metylester.
- Biodiesel som produseres med raps-/rybsolje som basis kalles Raps-/Rybsmetylester (RME).
- Biodiesel som produseres fra andre fettsyrer kalles FAME (Fatty Acid Methyl Ester) . FAME biodiesel kan for eksempel produseres av destruksjonsfett, slakteriavfall, tallolje, fiskeolje eller brukt stekefett og vegetabilske oljer.
- Multi-Feed-Stock (MFS) er biodiesel laget av flere ulike biologisk fett/olje, f.eks. blandet rapsolje og fettavfall.
Biodiesel er et drivstoff med svært lav teknologisk terskel for markedsintroduksjon. Drivstoffet har tilnærmet identiske tennegenskaper som diesel, og kan brukes uten store forandringer eller justeringer av motoren. Det er mulig å bruke 100 % ren biodiesel som drivstoff, eller biodiesel og mineraldiesel blandet i et hvilket som helst blandingsforhold.
Tyskeren Rudolf Diesel som utviklet dieselmotoren på 1890-tallet, kjørte sine prototypmodeller på planteoljer (peanøttoljer).
Bioetanol
Etanol fremstilles ved at sukker og stivelse gjæres. Etanolen som dannes blir foredlet (fjerning av vann) og renset. Råstoffer som brukes i produksjonen av etanol er som regel sukkerrike planter som for eksempel sukkerrør (Brasil) eller stivelsesrike planter som mais eller hvete (USA, Canada, Europa). I den senere tiden har det blitt aktuelt å utnytte cellulose og hemicellulose til etanolproduksjon. Dette åpner for etanolproduksjon fra skogbaserte råvarer.
Bioetanol kan benyttes i ren form i en ombygget bensin- dieselmotor eller i 10-20% blanding med bensin i en standard bensinmotor.
Bensinmotoren - eller Otto-motoren - ble opprinnelig bygget for alkohol-drift.
Biogass
Biogass produseres ved anaerob gjæring av vått organisk avfall. Typiske råstoffkilder til biogassproduksjon er kloakkslam, matavfall og husdyrgjødsel. Det organiske materialet brytes ned av bakterier som lever uten tilgang på O2. Sluttproduktet blir biogass, som består av ca 60 % metan (CH4) og ca 40 % karbondioksyd (CO2).
Biogass kan brukes som erstatning for naturgass/bensin som drivstoff.
Biohydrogen
Når hydrogen skal introduseres som energibærer i brenselceller, er det også aktuelt å benytte biomasse som råstoff.. Biomasse som råstoff vil kunne gjøre hele produksjons- og brukskjeden CO2-nøytral. Mange forskningsmiljøer jobber intenst for å få fram kommersielle løsninger for biomassebasert hydrogen.
Bruk av biodrivstoff gir store ressurs- og miljømessige fordeler:
Reduserte CO2 utslipp:
Bruk av biodrivstoff gir 100 % netto reduksjon av CO2 i utslippsfasen. Dersom en tar hensyn til fossile innsatsfaktorer ved produksjon av biodrivstoff i en livsløpsanalyse blir netto reduksjon ca 90 %.
Biodiesel gir en nettoreduksjon på ca 2,8 kg CO2 /l diesel som erstattes
Bioetanol gir en nettoreduksjon på ca 2 kg CO2/l fossilt drivstoff som erstattes
Biogass gir en nettoreduksjon på anslagsvis 2,8 kg CO2/l fossilt drivstoff som erstattes
Andre utslipp:
Betydelig reduksjon i utslipp av svovel, da biomasse inneholder minimalt av dette grunnstoffet. Partikler og støv: Fra 95-100% reduksjon for biogass og bioalkoholer til ca. 50 % reduksjon for biodiesel. Nitrogen: Fra 70 % reduksjon for bioalkoholer til 0 % reduksjon for biodiesel.
God ressursutnyttelse.
Alle biologiske avfallsfraksjoner kan utnyttes til produksjon av biodrivstoff. For eksempel kan
- Biodiesel produseres av slakteriavfall, brukt stekefett etc
- Bioetanol kan produseres av treavfall og papiravfall
- Biogass produseres fra kloakkslam og våtorganisk avfall.
Biodrivstoff løser dermed også avfallsproblemer, og kan gjøre matproduksjon renere ved at avfall som i dag blandes i dyrefôr i stedet blir biodrivstoff.
Nye markeder for landbruket.
Før oljealderen ble 10-20% av jordbruksarealet i Norge og andre land brukt til produksjon av biodrivstoff, blant annet i form av høy og havre til hesten. Når en ny æra for biodrivstoff nå er i emning, ser vi at nye dyrkingsmetoder og teknologier tas i bruk:
Oljevekster, slakteriavfall og resirkulert stekefett, etc kan brukes som råstoff til produksjon av biodiesel. Kravet må imidlertid være at biodieselen møter kvalitetsnorm EN 14214.
Halm- og treavfall er gode råstoffkilder til bioetanol og husdyrgjødsel og annet vått organisk avfall kan utnyttes til produksjon av biogass.
Store jordbruksarealer er i dag brakklagt i Europa og USA p.g.a. overproduksjon av mat.
USA's omfattende biomasseprogram har som mål å ta i bruk større deler av de 300 mill. da. som i dag brakklegges til produksjon av bioenergi og bioråstoff til industrien. (300 da. tilsvarer ca. 100 ganger Norges kornareal.)
Bruk av slike arealer kan bidra til å få både et marked og et miljø i balanse.
Innfasing av biodrivstoff i markedet.
Innenfor transportsektoren er det teknisk/kommersielt mulig å erstatte bruken av bensin og diesel med biodrivstoff.
Biodrivstoff er et tilnærmet klimanøytralt og et fornybart alternativ som kan benyttes direkte i de fleste diesel- og bensinmotorer. Innfasing av biodrivstoff er derfor en effektiv metode for å redusere CO2 utslippene i trafikksektoren uten at det er nødvendig å foreta investeringer i ny motorteknologi. Innblandet i bensin og diesel vil det kun kreves moderate tilpasninger på distribusjonssiden.
Disse forholdene gjør biodrivstoff til det miljøalternativet som i dag kan gi raskest gevinst på utslippsiden.
Mange land har omfattende introduksjonsprogrammer for biodiesel.
Som eksempel kan nevnes at Tyskland med sine 1800 tankstasjoner for biodiesel har kommet lengst i markedsføring og distribusjon av 100 % biodiesel. Frankrike har valgt 5 % innblanding i vanlig autodiesel. Sverige har valgt 3 % erstatning med hovedvekt på bioetanol osv.
USA har i en årrekke drevet storskala innblanding av maisbasert etanol i bensin, og har nå også startet omfattende introduksjon av biodiesel produsert av soyaolje.
Kilde:
Habiol AS
Arnold Kyrre Martinsen/Norsk Bioenergiforening
Erik Eid Hole, Energigården, Brandbu
Gran mars 05

Bli fan på facebook