Krav til fritak for autodieselavgift på BioDiesel

Last ned brevet som pdf

Effekter av å innføre avgift på biodiesel i Norge

Hvis avgiftsfritaket blir avviklet innebærer dette et prishopp på ren biodiesel på ca 2,23 kr per liter allerede neste år. Fra 2011 vil prisøkningen være på 4,45 kr per liter i forhold til i dag.

Denne prisøkningen innebærer at fossil diesel vil bli langt billigere enn biodiesel. Effektene av dette vil være totalt ødeleggende for dette markedet:

For det første vil alle initiativer for å øke bruken av biodiesel utover den innblandingen som er påbudt skrinlegges.

For det andre vil de norske virksomhetene som satser på produksjon eller distribusjon av biodrivstoff gå med store tap, og noen vil gå konkurs. Både den nylig åpnede biodieselfabrikken Uniol i Fredrikstad og den planlagte biodieselfabrikken Xynergo på Hønefoss har signalisert at dette kan være kroken på døra for virksomheten. Hvis slike store biodrivstoffbedrifter går konkurs vil dette kunne rive med seg andre miljøbedrifter som er etablert i synergi med biodrivstoffbedriftene.

For det tredje vil innføring av denne avgiften føre til at ingen nye aktører etablerer produksjon, distribusjon eller bruk av biodrivstoff.

En fjerde effekt av en slik brå og ødeleggende endring av rammebetingelsene er at det kan bidra til å skremme investorer bort fra fornybarmarkedet på generell basis. En avgift i dette markedet nå er et signal til alle investorer som snuser på fornybar sektor om at dette er markeder det er svært usikkert å investere i. Avgiften gjør at investorer mister tilliten til at myndighetene ønsker og evner å gi forutsigbare og langsiktige rammevilkår for investeringer i
fornybar sektor.

Biodrivstoff - et marked på startstreken i Norge

I dag omsettes det biodiesel i Norge tilsvarende 6-7 % av total dieselomsetning. Bakgrunnen for dette er først og fremst at biodiesel siden 1999 har fritak for autodieselavgift, noe som gir biodiesel et prisfortrinn til sluttkunden på ca 4,45 kr per liter sammenlignet med fossil diesel.

Fritaket fra autodieselavgiften gjør at det i dag koster en transportør mer eller mindre det samme å kjøre på ren biodiesel som på fossil diesel.

Fra 1. april 2009 har i tillegg oljeselskapene blitt påbudt at minst 2,5 % av omsetningen deres i det avgiftsbelagte markedet (autodiesel og bilbensin) skal være biodrivstoff. Kombinasjonen av avgiftsfritak og omsetningspåbud gjør at omsetningen av biodrivstoff har skutt fart og i dag er større enn de 2,5 % som er påbudt.

Omsetningspåbudet har vært viktig for å etablere en nødvendig bunn i markedet, samt for å gi biodrivstoff legitimitet som klimatiltak. De fleste prosjekter for økt produksjon, distribusjon og bruk av biodiesel i Norge er likevel initiert av avgiftsfritaket fra 1999.

Under følger eksempler på slike prosjekter:

• Uniol AS: 22. juni 2009 åpnet Norges første moderne biodieselfabrikk i Fredrikstad. Det er investert 350 millioner i fabrikken, og investeringene er gjort på basis av et forventet myndighetskapt marked for biodiesel, der avgiftsfritak og omsetningspåbud er avgjørende virkemidler.
  
• Biodrivstoffsatsing i Statoil Norge. I dag blander Statoil inn 7 % biodiesel, selv om omsetningspåbudet kun er på 2,5 %. I tillegg tilbyr Statoil både B 100, B 30 - og E 85 ved 19 bensinstasjoner i Norge.
  
• Overgang til biodrivstoff i transportselskapene: Innenfor transportnæringen har både Schenker, Vaagan, Posten og Ruter over tid faset inn kjøretøy som kan gå på høyinnblandet biodrivstoff og inngått avtaler om leveranser av slikt drivstoff.
  
• Klimatiltak i kommunene: I kommunesektoren er det i disse dager flere initiativer på trappene for å fase inn biodrivstoff i kjøretøyparken. De fleste klimahandlingsplanene, som er vedtatt eller under behandling i høst, legger opp til initiativ for å konvertere bilparken, samt initiativ for økt tilgang på biodrivstoff. Hadelandskommunene, som allerede har allerede investert i 35 biodieselbiler til hjemmetjenesten kommer til å rammes sterkt av avgiftsøkningen.
  
• Produktutviklingen hos bilprodusentene: Peugeot og Renault tilbyr kun dieselbiler som kan gå på høyinnblandet biodiesel, Volvo, SAAB og Ford har bygget ut produksjonslinjer for høyinnblandet bioetanol på flere av sine bensinbilmodeller. SCANIA utvikler busser og lastebiler som kan gå på rene og høyinnblandende biodrivstoff.
  
• Nye prosjekter gjennom Transnova: Transnova har i høst utlyst midler til prosjekter som kan øke tilgangen på og bruken av høyinnblandet biodrivstoff. Flere prosjekter er på trappene under dette programmet, blant annet et prosjekt kalt "Klimaveien", som tar sikte på å øke tilgjengeligheten av høyinnblandet biodrivstoff på strekningen Oslo - Trysil, og et prosjekt som omhandler bruk og utbygging av et stasjonsnett for B100.

Alle initiativene over er truet hvis biodiesel blir ilagt en autodieselavgift slik regjeringen foreslår. De fleste prosjektene ovenfor vil bli skrinlagt.

Det haster i klimapolitikken!

Verden står ovenfor en av de største utfordringene vi har sett i historien: Vi må stabilisere de globale klimagassutslippene innen 2015. OECD kom nylig med beregninger som støtter opp og forsterker denne "tidsfristen" fra FNs klimapanel.

Vi har bare fem år igjen på å snu kurven for de globale klimagassutslippene fra å gå oppover til å gå nedover. Klarer vi ikke dette kommer den globale gjennomsnittstemperaturen til å øke med over 2. Dette vil sannsynligvis bidra til at de såkalte "selvutløsende mekanismene" setter inn, det vil si at klimaendringene begynner å forsterke seg selv.

Transportsektoren er den sektoren der vi er lengst unna å klare å stabilisere utslippene. I denne sektoren øker utslippene bare mer og mer. Uten raske og effektive tiltak for å få ned klimagassutslippene fra transport kommer vi sannsynligvis ikke til å klare å snu den globale utslippskurven.

Biodrivstoff er et av få virkemidler som raskt kan få ned utslippene i transportsektoren. Det biodrivstoffet som finnes på det norske markedet i dag har en klimanytte som innebærer at det reduserer klimagassutslippene med 50-80 % når det erstatter fossile drivstoff.

Behovet for raske klimagassreduksjoner, spesielt i transportsektoren, gjør at vi må øke bruken av biodrivstoff i Norge betydelig de nærmeste årene.

Norge må sette langsiktige mål for bruk av biodrivstoff

På grunn av de store effektene biodrivstoff kan få i klimapolitikken mener NoBio Norge bør
sette seg følgende mål for andel biodrivstoff i 2020:

• 10 % lavinnblanding i alt fossilt drivstoff
• 10 % høyinnblandet biodrivstoff i veitrafikken
• 50 % av den avgiftsfrie dieselen er biodiesel
• 50 % av drivstoffet i fiskefartøy er biodiesel
• 100 % av drivstoffet i ferjer er biodiesel

Dette tilsvarer bruk av minst 1,8 milliarder liter biodrivstoff i 2020.

Innfasing av biodrivstoff i et slikt omfang vil bidra til utslippsreduksjoner fra transportsektoren på minst 3 millioner tonn CO2 / år. Dette betyr at biodrivstoff kan bidra til å fjerne minst 17,5 % av de totale utslippene fra transportsektoren. Sammen med elektrifisering og kollektivtransport er innfasing av biodrivstoff derfor en avgjørende del av klimaløsningen i transportsektoren.

Dessverre vil den foreslåtte innføringen av autodieselavgift på biodrivstoff nå sette en effektiv stopper for de store utslippsreduksjonene vi har mulighet til å få til ved målrettet konvertering til biodrivstoff i transportsektoren.

Myndighetene må være tydelige på langsiktigheten i satsingen

Biodrivstoffproduksjon er et tøft marked å etablere seg i. De siste to årene har markedet vært spesielt tøft, fordi Tyskland innførte en lignende avgift på biodiesel som den som nå foreslås i Norge. Dette førte til at markedet i Tyskland (som utgjør halve det europeiske markedet) falt kraftig.

De to siste årene har det vært stor overkapasitet i Europa - med tilsvarende prisfall på biodiesel. I samme periode gikk biodrivstoffprodusenter verden over gjennom en omdømmekrise, der det ble stilt grunnleggende spørsmål ved om biodrivstoff kunne produseres bærekraftig. Dette førte til at både politikere og kunder trakk seg fra egne
prosjekter og initiativer.

Nå er prisen på biodiesel på vei opp, og samtidig har det faktum at biodrivstoff i det store og hele er bærekraftig begynt å feste seg igjen. EUs bærekraftskrav er klare for implementering og akkurat nå er biodieselprodusentene på vei ut av en lang sjokkfase og står på startstreken til å skulle bygge seg opp igjen.

I denne usikre fasen foreslår myndighetene en avgift som vil gjøre biodiesel ca 5 kroner dyrere per liter enn det fossile alternativet.

Den faktiske effekten av dette forslaget vil være at omsetningen av biodiesel i Norge neste år vil falle med ca 30 %. I et marked i en oppstartsfase vil dette være katastrofalt. Det brasjen trenger mer enn noensinne akkurat nå er tydelige signaler fra myndighetene om langsiktighet i virkemiddelbruken.

Hvis myndighetene ønsker å bevare de initiativene som allerede finnes - og ikke minst sikre at det kommer på plass flere initiativer - må avgiftfritak og omsetningspåbud brukes i kombinasjon i flere år fremover.

Oppsummering:

Biodrivstoffmarkedet er et politisk initiert marked. Det overlever ikke hvis virkemidlene endres fra år til år. Uten videreføring av både avgiftsfritak og omsetningspåbud de neste årene vil de norske initiativene på produksjonssiden i dette markedet forsvinne. De fleste initiativene på brukersiden vil også forsvinne - og en tredel av markedet kan forsvinne over natten.

Da myndighetene innførte avgiftsfritaket på biodiesel i 1999 var det på tross av at avgiftens formål ikke var å redusere CO2-utslipp. Likevel valgte myndighetene å frita biodiesel fra avgift - fordi de ønsket å bygge et marked for biodiesel i Norge.

Myndighetene kan videreføre avgiftsfritaket med samme begrunnelse som den som har vært gjeldende frem til nå, nemlig at myndighetene ønsker økt bruk av biodrivstoff i Norge.
NoBio ber innstendig om at forslaget fra regjeringen om autodieselavgift trekkes tilbake i sin helhet.

For å dempe den usikkerheten som nå preger bransjen bør myndighetene i tillegg gå i dialog med bransjen om en opptrappingsplan for bruk av biodrivstoff i Norge, der det etableres mål og virkemidler for biodrivstoff i et langsiktig perspektiv.

Vennlig hilsen

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Cato Kjølstad/s/

Daglig leder

Kari Asheim/s/
Næringspolitisk rådgiver

Norsk Bioenergiforening (NoBio), Wergelandsveien 23b, 0167 Oslo Org.nr 974 425 025
Tel: 23 36 58 70 Mob: 98 22 10 01 www.nobio.no

Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon og bruk av bioenergi i Norge. NoBio er interesseforeningen for norsk bioenergibransje og tilbyr medlemskap til bedrifter og enkeltpersoner.